Fantasia er mye mer enn en animasjonsfilm; det er en ekte visuell symfoni som har brutt grensene mellom den klassiske musikkens verden og animasjonens innovative univers. Produsert og utgitt av Walt Disney Productions i 1940, markerte denne antologifilmen et vendepunkt i animert kino og fortsetter å fortrylle generasjoner med sin harmoniske sammensmelting av bilder og lyder.

Opprinnelsen til prosjektet

Født fra ideen om å revitalisere karakteren til Mikke Mus gjennom kortfilmen "The Sorcerer's Apprentice", utviklet Fantasia-prosjektet seg snart til noe større. Walt Disney, sammen med Ben Sharpsteen, Joe Grant og Dick Huemer, innså at de økende kostnadene til kortfilmen ikke kunne dekkes inn med en enkel kortfilm. Dermed ble konseptet til en spillefilm født som skulle kombinere en serie animerte segmenter med kjente stykker klassisk musikk.

Teknologisk og lydinnovasjon

En av de mest revolusjonerende aspektene ved Fantasia var bruken av Fantasound, et lydsystem utviklet i samarbeid med RCA. Takket være dette ble Fantasia den første kommersielle filmen som ble projisert i stereo, og la grunnlaget for fremtidig surroundlyd. Den musikalske ledelsen som ble betrodd Leopold Stokowski og forestillingene til Philadelphia Orchestra gjorde filmen til en milepæl i kinohistorien.

Mottak og kulturpåvirkning

Selv om filmen ble entusiastisk mottatt av kritikere, hindret økonomiske hindringer knyttet til andre verdenskrig og høye produksjonskostnader Fantasia fra å oppnå umiddelbar billettkontorsuksess. Imidlertid har filmen gjennom årene blitt revurdert og regnes i dag som en av de største animasjonsfilmene gjennom tidene. American Film Institute plasserte den på sin liste over de 100 beste amerikanske filmene, og i 1990 ble den valgt ut for bevaring i National Film Registry of Library of Congress.

Arv og oppfølgere

Fantasia har beveget seg langt utover sin filmatiske inkarnasjon. Med en oppfølger, Fantasia 2000, videospill, attraksjoner i Disneyland og en rekke livekonserter, har verket vist tidløs vitalitet.

Det musikalske programmet: En visuell og lyddans mellom klassisk og fantasy

Introduksjon og åpning

Filmen åpner med en serie live action-scener der medlemmene av orkesteret samles mot en blå bakgrunn, og stemmer instrumentene sine i et spill av lys og skygge. Seremonimesteren, Deems Taylor, entrer scenen og introduserer det musikalske programmet som vil følge.

Toccata og fuga i d-moll av Johann Sebastian Bach

I dette segmentet løses virkeligheten opp i abstrakte bilder. Orkesteret, opplyst i nyanser av blått og gull, fortoner seg til animerte linjer og former som danser etter rytmen og lyden til Bachs mesterverk.

Nøtteknekkeren av Pjotr ​​Iljitsj Tsjaikovskij

Her blir musikken omrisset av en natur i stadig endring: fra sommer til høst, til vinterens ankomst. Eventyrdansere, fisk, blomster, sopp og blader beveger seg til tonene til kjente danser som "The Dance of the Sugar Plum Fairy" og "The Waltz of the Flowers".

The Sorcerer's Apprentice av Paul Dukas

Basert på Goethes dikt "Der Zauberlehrling", viser dette segmentet Mikke Mus som en ung trollmannslærling, Yen Sid. Gjennomsyret av magi og ugagn byr segmentet på et eventyr der hovedpersonen må temme trylleformler som har fått sitt eget liv.

Vårriten av Igor Stravinsky

En episk visjon om jordens historie og dens tidligste livsformer, som kulminerte i dinosaurenes tidsalder. En visuell historie som går fra dannelsen av planeten til dens utvikling, akkompagnert av Stravinskys kraftige lydspor.

Mellomspill og møte med lydsporet

Etter en kort pause starter en jazzøkt den andre delen av filmen. Et morsomt og stilisert segment presenteres deretter som demonstrerer hvordan lyd gjengis på film, gjennom en animert karakter som representerer lydsporet.

Pastoralsymfoni av Ludwig van Beethoven

I dette segmentet blir vi transportert til en gresk-romersk mytologisk verden, befolket av fargerike kentaurer, hjerter, fauner og andre figurer fra klassisk mytologi. Det hele kulminerer i en festival til ære for Bacchus, avbrutt av Zevs guddommelige inngripen.

Timenes dans av Amilcare Ponchielli

Dette er en komisk ballett i fire seksjoner, hver fremført av en annen gruppe dyr, fra strutser til flodhester, elefanter til alligatorer. En spektakulær konklusjon finner alle karakterene i en frenetisk dans.

Night on Bald Mountain av Modest Mussorgsky og Ave Maria av Franz Schubert

I det siste segmentet, ved lyden av midnatt, vekker djevelen Chernabog onde ånder og rastløse sjeler fra gravene deres for en orgie av ondskap og korrupsjon. Med daggry sprer ringingen av en Angelus-klokke skyggene, og en prosesjon av munker synger Hei Maria, og bringer håp og forløsning.

produksjon

I andre halvdel av 30-tallet befant Walt Disney seg ved et kreativt veiskille. Mikke Mus, den animerte karakteren som hadde gjort Disney berømt, opplevde en nedgang i popularitet. Med sin avantgardevisjon begynte Disney å gi næring til en dristig idé: å kombinere animasjonskunsten med klassisk musikk i et ambisiøst prosjekt som kunne revolusjonere begge verdener.

Trollmannens lærling Mickey

Det hele begynte med «The Sorcerer's Apprentice», en kortfilm utformet som et frittstående verk med Mikke Mus i hovedrollen, inspirert av Goethes dikt og tonesatt av Paul Dukas. Disney var så heldig å møte Leopold Stokowski, direktør for Philadelphia Orchestra, som han delte sin revolusjonære visjon med. Stokowski tilbød seg ikke bare å dirigere orkesteret gratis, men delte også innovative ideer om fargen på instrumentene som ville være perfekte for animasjon.

Filmens økonomiske problemer

Den økonomiske virkeligheten begynte imidlertid å tynge på prosjektet. Produksjonskostnadene for «The Sorcerer's Apprentice» steg til uholdbare tall, noe som førte til at Disney og broren Roy, studioets finanssjef, vurderte å utvide prosjektet til en spillefilm. Roy var bekymret, men Disney så en mulighet: å lage en visuell konsert med separate numre, noe nytt og av høy kvalitet.

Utvalget av sanger

Utvalget av sanger til den nye filmen, opprinnelig kalt "The Concert Feature", ble en samarbeidsprosess som involverte musikkritikere, komponister og Disney-studioinnsidere. Deems Taylor, en kjent musikkritiker, ble hentet inn for å introdusere hvert segment av filmen, og ga et ekstra lag med autoritet og fascinerende kontekstualisering.

Noen ideer ble forkastet og andre endret. For eksempel ble en seksjon basert på Gabriel Piernés "Cydalise et le Chèvre-pied" erstattet av seksjoner fra Beethovens sjette symfoni, noe som utløste en intern debatt om hvor langt Disney kunne avvike fra komponistenes opprinnelige intensjoner.

Tittelendringen

Filmens tittel endret seg fra "The Concert Feature" til "Fantasia", et navn som godt representerte ambisjonene og omfanget av prosjektet. Med «Fantasia» hadde Disney som mål å gjøre noe større enn noe han hadde gjort før: han ville at musikken skulle være hovedpersonen, og bildene skulle tjene musikken, ikke omvendt. Det var et dristig forsøk på å bringe klassisk musikk til et bredere publikum, et publikum som, som Disney selv innrømmet, normalt ville «ignorere denne typen ting».

På denne måten ble "Fantasia" ikke bare et vendepunkt i animasjonens historie, men også et eksperiment med å presentere klassisk musikk i et tilgjengelig og engasjerende format, og skape en multimediaopplevelse som forblir uovertruffen i dag.

Fantasia: The Odyssey of Distribution – Fra Roadshow til digitale formater

Fantasia er et animert mesterverk som har strukket seg over flere tiår, men hvordan nådde det kinoene? La oss oppdage historien til Fantasia-distribusjon, fra roadshowet i 1940 til digitale formater.

Roadshow: The Launch of Fantasia i 1940

I 1940 tok Walt Disney en ukonvensjonell rute for å distribuere Fantasia. Filmen ble utgitt som en roadshow-attraksjon med begrenset kjøring, og debuterte på det berømte Broadway Theatre i New York. Med toppmoderne Fantasound-fasiliteter ble filmen en sosial begivenhet, og billetter var så etterspurt at åtte telefonoperatører ble hyret inn bare for å håndtere etterspørselen.

Andre roadshows og kommersielle resultater

Etter åpningen i New York, ønsket tolv andre amerikanske byer Fantasia velkommen. Til tross for den innledende entusiasmen, fikk Fantasounds høye produksjons- og installasjonskostnader Disney til å overskride lånegrensene, noe som kompliserte studioets økonomiske situasjon.

Andre verdenskrig: En uventet hindring

Utbruddet av andre verdenskrig avbrøt planene for videre distribusjon, spesielt i Europa, som sto for en betydelig del av studioets inntekter. Dette bremset filmens kommersielle suksess ytterligere.

Nyutgivelser og reduksjoner: 1942-1963

I denne perioden overtok RKO ansvaret for generell distribusjon. Filmen gjennomgikk betydelige kutt, ofte mot Disneys ønsker. Imidlertid begynte en gjenutgivelse fra 1969, markedsført som en psykedelisk opplevelse, å gjøre filmen lønnsom.

Den digitale revolusjonen: 80-tallet og utover

I 1982 ble filmens lydspor digitalt fornyet, og i 1990 gjennomgikk Fantasia en toårig restaurering. VHS- og DVD-utgaver vil følge, og befeste sin plass som en tidløs klassiker.

Mottak og kritikk av fantasy: Et splittende mesterverk

Fantasia, den revolusjonerende animasjonsfilmen fra 1940, markerte et vendepunkt i kino- og musikkhistorien. På premieren på Carthay Circle Theatre var store navn som Shirley Temple og Cecil B. DeMille blant publikum, et tegn på at dette ikke var noen vanlig film. Edwin Schallert fra Los Angeles Times, som deltok på premieren, kalte filmen "modig uten tro", og fremhevet den dundrende applausen som fylte rommet. Men ikke alle var enige i denne rosen.

Applaus og kritikk

Isabel Morse Jones, musikkritiker, berømmet lydsporet og kalte det "en drøm om en symfonikonsert". Peyton Boswell fra Art Digest kalte det "en estetisk opplevelse som aldri vil bli glemt." Fra det klassiske musikkmiljøet kom det imidlertid uenige stemmer. Igor Stravinsky, den eneste levende komponisten hvis musikk ble inkludert i Fantasia, kritiserte kraftig arrangementet og fremføringen av arbeidet hans. Andre musikkritikere, som Olin Downes fra The New York Times, fant ut at filmen ødela eller skadet de originale partiturene, mens de satte pris på lydkvaliteten.

Moderne gjestfrihet

Tiår etter utgivelsen fortsetter Fantasia å motta positive anmeldelser. På Rotten Tomatoes har den en rating på 95 % basert på 56 anmeldelser, med en gjennomsnittlig poengsum på 8.6 av 10. Roger Ebert kalte den en film som «skubber grensene for hva som er mulig», mens magasinet Empire ga den bare to stjerner av fem, som understreker dens diskontinuerlige natur.

Priser og utmerkelser

I 1940 plasserte Fantasia femteplass i kategorien Topp ti filmer til National Board of Review Awards og vant en spesiell pris ved New York Film Critics Circle Awards. Den ble også valgt for bevaring i USAs nasjonale filmregister i 1990, et tegn på dens kulturelle og historiske betydning.

Tvister og juridiske spørsmål

Til tross for anerkjennelsen, hadde filmen sin del av kontroverser. Mark S. Tutelman, en reklameagent i Philadelphia, anla et søksmål om brudd på opphavsretten i 1939, og hevdet at den opprinnelige ideen til filmen kom fra ham; søksmålet ble senere avvist. Philadelphia Orchestra Association anla også et søksmål mot Disney i 1992, over rettigheter til salg av filmen; Saken ble avgjort utenfor retten i 1994.

Som konklusjon er Fantasia fortsatt en milepæl i kino- og musikkverdenen, til tross for kontroverser og motstridende meninger. Det er en film som har delt meninger, men som uten tvil har satt et uutslettelig preg på historien til billed- og lydkunst.

Teknisk datablad

I regi av

• Samuel Armstrong
• James Algar
• Bill Roberts
• Paul Satterfield
• ben sharpsteen
• David D. Hand
• Hamilton Luske
• Jim Handley
• Ford Beebe
• T. Hee
• Norman Ferguson
• Wilfred Jackson

Filmmanus

• Joe Grant
• Dick Huemer

Produsert av

• Walt Disney
• ben sharpsteen

Tolket av

• Leopold Stokowski
• anser taylor

Fortalt av

• anser taylor

Fotografisjef

• James Wong Howe

Soundtrack

• Se program

Produksjonshuset

• Walt Disney Productions

Distribuert av

• RKO Radiobilder

Utgangsdato

• 13 november 1940

Varighet

• 126 minutter

Produksjonsland

• Amerikas forente stater

Originalspråk

• Inglese

budsjett

• 2,28 millioner dollar

Kvitteringer

• Mellom $76,4 og $83,3 millioner (USA og Canada)

Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Fantasia_(1940_film)