KOSETTETS HJERTE

Fantine e Cosette - hjertet av Cosette
Nippon Animasjon

Originaltittel: Les Misérables - Shojo Cosette
Tegn: Cosette, Fantine, Jean Valjean Sakamaki, Alain, I Thénardier, Azelma Thénardier, Éponine Thénardier, Gavroche Thénardier, Javert, Marius Pontmercy
Forfatter: Victor Hugo
produksjon: Nippon Animasjon

Nation: Japan
Anno: 7. januar 2007
Kringkasting i Italia: 23. mars 2010
kjønn: Komedie / drama
episoder: 52
Varighet: 24 minutter
Anbefalt alder: Barn fra 6 til 12 år

Fra 26. mars 2012, Italia 1, klokken 8:00 sender den nye japanske tegneserien "Cosettes hjerte", produsert av Nippon Animation i 1997 er en del av prosjektet Verdens mesterverksteater og er delt inn i 52 episoder på omtrent en halvtime hver. Den første episoden noensinne ble sendt på Fuji TV 7. januar 2007, deretter også sendt av Animax. I Italia ble den fulgt på Hiro i 2010, og nå foreslår Italia 1 det igjen. Tegneserien er ikke annet enn tilpasningen av romanen "The Miserable" av Victor Hugo, skrevet i 1862 og satt fra 1815 til 1832, som forteller historien om forskjellige karakterer i et Paris etter restaureringen.

Historien og noen episoder
Historien foregår i Frankrike i 1819: Fantine, en 23 år gammel enkekvinne, bestemmer seg for å selge alt, forlate Paris og nå byen Montfermeil med sin 4 år gamle datter Cosette på jakt etter en jobb å leve av. Th nardiers, et par gjestgivere, viser interesse for å ta vare på Cosette til moren finner jobb og overnatting. Fantine, litt beroliget av det faktum at paret har to døtre, Ponine og Azelma, mener at Cosette er trygg, men det er hun ikke, fordi gjestgiverne viser seg å være dårlige og nådeløse med den lille jenta som blir deres slave , ender opp med å jobbe for dem. Bare Gavroche, Th nardiers 'elskede sønn, som den lille jenta har passet på siden hun var baby, blir hennes trofaste venn. Imens klarer Fantine å komme seg til Montreuil-sur-Mer og finne arbeid i kostymsmykkefabrikken til byens borgermester, Madeleine, en god og snill mann, godt likt av alle, men med en mystisk hemmelighet: i virkeligheten er han Jean Valjean, som år tidligere hadde sonet 2 år i fengsel i Digne for å ha stjålet litt brød for å gi familien sin mat. Hjelpet av biskop Myriel, som han hadde stjålet sølvtøyet fra, forandrer han sitt liv og tar med seg hemmeligheten om sin opprinnelse. Etter å ha blitt ordfører og eier av fabrikken, hjelper han gjerne Alain, en ung mann som oppdaget å stjele, akkurat som han år før, som først blir hans leveringsgutt og deretter hans nære samarbeidspartner, til og med klarer å få fabrikken som er betrodd ham til å blomstre etter at Madeleine har gått Gate.

Begivenhetene fortsetter å fortelle livet til Cosette, som vokser opp langt fra moren sin; Fantine sender penger til gjestgiverne hver måned, uvitende om hvordan datteren hennes bor, som ikke kan lese brevene han sender henne fordi hun er analfabeter, men ankomsten til landsbyen til den nye sognepresten gir henne håp, faktisk gir han henne en hånd og det hjelper henne å lese og skrive. I mellomtiden læres det på fabrikken at Fantine har en datter og derfor blir sparket. Den unge moren faller i elendighet, til hun blir syk og dør. Cosette vil havne i klosteret til Petit-Picpus i 5 år, hvor hun vil bli utdannet av nonnene, men så vil hun finne kjærlighet med Marius Pontmercy, en driftig ung mann som studerer jus, oppvokst av sin morfar, en gammel monarkist, og de vil gifte seg etter lange opplevelser. Hele historien ledsages av hendelser fulle av sosiale urettferdigheter og av de tragiske episodene som markerte det post-napoleoniske Frankrike. Som det er utledet er hovedpersonen Cosette. Han vokser opp praktisk talt uten selskap av moren Fantine, som dør i en alder av 27 år uten å kunne se datteren sin igjen. Cosette, etter sitt liv som slave med Th nardiers, blir frelst av Jean Valjean, som igjen hadde hjulpet moren hennes, og blir hennes adoptivfar, fast bestemt på å gi henne fremtiden som Fantine alltid har drømt om for henne. Klokka 18 blir han forelsket i Marius, han vil gifte seg med ham og sammen får de en datter. Etter ekteskapet til Cosette og Marius, vil Jean Valjean bli i en bondelandsby for å tilbringe de siste dagene av sitt liv der. Restauratørene Th nardier, mann og kone, er absolutt ikke et godt og kjært par med Cosette, langt fra det, de er grove, hensynsløse, grådige og slemme mot henne, med tilbøyelighet til bedrag og svindel; når vertshuset mislykkes, faller de i elendighet og blir tvunget til å reise til Paris. Med dem de to døtrene, Ponine og Azelma; den eldste, ponine, blir forelsket i Marius, til tross for at han vet at han elsker Cosette. På et visst tidspunkt i livet, lei av faren og alt, forlater hun familien og Paris og dør senere under slaget ved Korinth-vertshuset, og reddet Marius liv.

En annen viktig skikkelse er Javert, en politimann som som ung mann jobbet i fengselet i Toulon, der Jean Valjean, nå Medeleine, ble fengslet. Da hun ser ham igjen, kjenner hun ham igjen og begynner en lang reise for å fange ham når han rømmer, opp til opptøyene i 1831, når han forstår Jean's godhet og trekker tilbake sine meninger om saken.
Ulike innstillinger er bakgrunnen for historien om "The heart of Cosette".
Det var snakk om Montfermeil, den franske byen som Fantine og Cosette nådde når de forlater Paris. Her er Sergeant of Waterloo inn, drevet av Thénardiers, hvor Fantine etterlater Cosette i sine hender i begynnelsen av historien. Navnet på vertshuset kommer fra en episode som Thénardier forteller om hver gang en gjest dukker opp, da han reddet livet til en fransk general under slaget ved Waterloo; så, til minne om denne heroiske hendelsen, ønsket han å huske det i tegnet. Den franske generalen var ingen ringere enn oberst Pontmercy, Marius far, som Thénardier ranet på slagmarken, og trodde han hadde å gjøre med en mann som nå er død. Vertshuset vil være Cosettes hjem i 4 lange år, til tross for at han må være der en kort stund; det vil være Jean Valjean som vil redde henne ved å ta henne bort for å uttrykke moren Fantines siste ønske, nå på randen til døden.
Smykkerfabrikken til Montreuil-sur-Mer er også scenen der Fantine, eid av Jean Valjean, finner arbeid, noe som får det til å blomstre, som Alain senere gjør mange mennesker i byen i stand til å ansette.
Scenene flytter også til Paris, ved Gorbeau-huset, et sameie i ganske prekær tilstand som midlertidig er vert for Jean Valjean og Cosette når de flykter fra Montfermeil. Samme hus, noen år senere, blir Marius 'bolig når han blir kastet ut av hjemmet for sine bonapartistiske formål. Det vil være akkurat her at gjestgiver Thénardier også vil bo sammen med sin familie, som rømte fra Montfermeil, etter å ha falt i ruin for å ha samlet for mye gjeld.

Klosteret i Petit Picpus huser Jean Valjean og Cosette på flukt fra politimannen Javert etter å ha blitt sett i Gorbeau-huset. Her later til at Jean Valjean later til å være Ultimo Fauchelevent, den yngre broren til klosterens gartner, og Cosette later til å være hans datter, også med etternavnet Fauchelevent.
Igjen er det i huset på Rue Plumet at Jean Valjean og husholdersken Toussaints skal bo etter oppholdet i klosteret. På gårdsplassen til villaen vil Cosette og Marius møtes flere ganger i det skjulte; men Luxembourg-hagene er deres favorittsted: det er parken i sentrum av Paris hvor de møtes for første gang, og hvor Fantine elsket å dra da Cosette var en liten jente på bare to år.
På Musain Café finner de vanlige møtene i "Circolo dell 'ABC" sted, et selskap bestående av studenter, med en republikansk orientering: her vil Marius møte sine nærmeste venner, for å organisere barrikaden av rue Saint-Denis i detalj under det parisiske opprøret. I opptøyene 5. juni 1832 døde mange opprørere av hæren, og bare Marius og Jean Valjean ble reddet fra massakren, og mirakuløst klarte å rømme gjennom gaten i kloakken i Paris.

Den første episoden av serien begynner med en veldig ung Cosette og moren, Fantine, som vandrer gjennom forskjellige byer i Frankrike, da Fantine, nylig enke, er desperat etter en jobb. Arbeidsgiverne nekter å ansette henne ettersom de ikke vil ha en enslig mor, så hun er i desperasjon tvunget til å forlate Cosette hos Thernadiers, et par grusomme gjestgivere som snart vil begynne å misbruke babyen. Imens drar Fantine til byen Montreuil-sur-Mer, siden hun har hørt at det er jobber tilgjengelig på en fabrikk der. Monsieur Madeleine, byens borgermester, er også eieren av fabrikken, og er virkelig en godhjertet person, noe som er umiddelbart tydelig når han stopper en gutt ved navn Alain som blir jaget av politiet fordi han stjal et stykke brød for å gi familien sin mat. Han hindrer faktisk den unge mannen i å bli straffet for tyveriet, og gir ham og hans sultne familie en kurv full av brød. M. Madeleine er selvfølgelig Jean Valjean, som skiftet navn og episoden ender med at han husker hvordan han ble fengslet i 19 år bare for å ha stjålet brød for å mate sine yngre brødre akkurat som Alain.

Forskjeller fra den opprinnelige romanen - Den elendige
Victor Hugos roman, som inspirerte Cosettes hjerte, er en av de beste og mest populære skrevet på XNUMX-tallet; Gjennom årene har historien til og med blitt vist flere ganger på TV og på kino. De elendige er praktisk talt karakterene i det lave samfunnet, falt i fattigdom, prostituerte, gatemenn, pengeløse studenter. Når Hugo forteller historiene til disse karakterene, plasserer de dem i en historisk-sosial kontekst, og ledsager alt med fakta av stor historisk betydning, som slaget ved Waterloo, og fremhever meningene om samfunnet og dets onder.
I tillegg var romanen hovedsakelig fokusert på den menneskelige historien om Jean Valjean og på hans forløsningshistorie, som vår vil nå på slutten av en utmattende reise, der godt og ondt som legemliggjøres i hver enkelt person, kolliderer og gir vei til en epokehistorie.
Selv om tegneserien forblir ganske tro mot boka, forsømmer den ikke menneskelige hendelser, sosiale ulikheter og datidens dramatiske hendelser fullstendig; den er fremfor alt basert på livet til Cosette, en usedvanlig god og hyggelig jente som vi vil bli kjent med gjennom hele serien, som følger henne fra ungdomsår til voksen alder.
Så hovedpersonen er annerledes, og noen begivenheter med ganske voksne toner blir ikke dekket mens andre har blitt gjort mindre rå og søtere for å sikre at anime blir sett selv av de små.
Noen av forskjellene mellom de to sidene er som følger.
Alain i romanen er en karakter som ikke eksisterer; igjen, i "I Miserabili" finner Gavroche døden i barrikaden, mens han i tegneserien er alvorlig såret, men likevel klarer å redde seg selv; i romanen begår Javert selvmord, i stedet for i "Hjertet av Cosette" blir han en ny mann, gjenfødt, og vil kjenne de gode egenskapene til Jean Valjean, hans gamle fiende; mens i boken Madame Thénardier dør låst i fengsel, i den japanske tegneserien, kommer hun ut av fengselet, nå tapt og med tegn på forvaring, og vender tilbake til byen Montfermeil med datteren Azelma, hvor hun drev vertshuset sammen med mannen sin, og her starter de en ny nytt liv; mannen hennes drar i stedet til Amerika og blir en slavegutt (i romanen blir han ikke arrestert).
Videre, i de første episodene av tegneserien, har tilstedeværelsen av en valp blitt lagt til, eller Chouchou, en løshund som sammen med Gavroche Thénardier (et mannlig barn som er lite elsket av paret av idiotiske gjestgivere) vil være Cosettes eneste sanne venn i perioden da vil bo på vertshuset.
Tegneserien viser også noen unøyaktigheter: i en av de 52 episodene, nøyaktig i episode 20, som ble satt i 1829, snakker vi om eventyret "Den lille havfruen" av Hans Christian Andersen, som ble utgitt mye senere, i 1836 og derfor er umulig. at karakterene allerede kjente henne.

Tekniske funksjoner
Hjertet i cosette er en serie godt utført også fra et teknisk synspunkt, tegningene er laget fullstendig i 2d i japansk mangastil, faktisk, i motsetning til de forrige World Masterpiece Theatre-verkene, er tegnene mindre realistiske, og stilen er mer uttrykksfull og understreket, med store øyne og ansikter til noen karakterer med orientalske trekk.
I alle fall er det sterke poenget bakgrunnen, nøye rekonstruert til minste detalj, med en nøye undersøkelse av datidens miljøer.

Soundtrack og stemmeskuespillere
I lydsporet til den italienske utgaven har musikken holdt seg den samme, den sang på japansk språk mangler (tekst av Yuki Saito og musikk av Megumi Ishikawa), erstattet av teksten "Il cuore di Cosette" av Graziella Caliandro satt til musikk av Valeriano Chiaravalle og spilt av Roberta Pagnetti. De italienske dialogene ble håndtert av Luca Sandri, Paola D'Accardi, Vittoria Ponticelli og Bruno Gazzetta, mens regi av dubbingen er av Lisa Mazzotti. Cosette ble uttalt av Elisabetta Spinelli, Fantine av Daniela Fava, Jean Valjean av Pietro Ubaldi, Marius av Patrizio Prata, gjestgiverne Th nardier av Lorenzo Scattorin for sin mann og av Stefania Patruno for sin kone, Gavroche av Patrizia Mottola, Javert av Oliviero Corbetta, Azelma fra Tosawi Piovani og Alain fra Stefano Pozzi.