Katteøyet – Occhi di Gatto på Disney+ fra fredag 26. september
Så fantastisk det er når en serie som markerte en æra bestemmer seg for å komme tilbake! Fra fredag 26. september gir Disney+ oss den nye versjonen av Katteøye, og ærlig talt, jeg kunne ikke vært mer begeistret. For en som meg som vokste opp på brød og sjel på 80- og 90-tallet, er det litt som å møte en gammel venn å høre at de tre Kisugi-søstrene er tilbake i aksjon.
En tilbakekomst til opprinnelsen (med stil)
Det som slo meg mest med denne nye produksjonen var hvordan den klarte å beholde essensen av originalen uten å virke utdatert. La oss være tydelige: å gjenoppleve en 80-tallsklassiker i 2024 kan være et risikabelt foretagende. For trofast risikerer du å virke vintage i negativ forstand; for moderne mister du magien som gjorde originalen spesiell.
Men her ser det ut til at de har funnet den perfekte balansen. De tolv episodene fortsetter å følge Hitomi, Rui og Ai i deres dobbeltliv: kaffetraktere om dagen, sofistikerte kunsttyver om natten. Cat's Eye Café forblir deres hovedkvarter, det ikoniske stedet hvor de nipper til kaffe og planlegger umulige ran.
Tsukasa Hojo kan sakene sine

Bak alt dette står alltid Tsukasa Hojos hånd, mesteren som ga oss ikke bare Cat's Eye, men også City Hunter og Angel Heart. Denne mannen har et unikt talent for å skape historier der handling og følelser flettes sammen naturlig, uten at de noen gang føles tvunget. Og det vises i denne nye versjonen.
Kjærlighetstrekanten mellom Hitomi og detektiv Toshio forblir seriens bankende hjerte. Tenk på det: hun må flykte fra ham hver natt, han må fange henne, og likevel elsker de hverandre. Det er et paradoks som kan virke latterlig på papiret, men Hojo klarer alltid å gjøre det troverdig og rørende. Den konstante spenningen mellom plikt og følelser er noe som alltid fungerer, uansett tidsepoke.
Nostalgi som fungerer

Et av de smarteste grepene i denne produksjonen var å involvere Ado i å nytolke den originale temasangen. For de som ikke er kjent med det, er Ado en av de mest interessante stemmene innen japansk samtidsmusikk, i stand til å spenne fra pop til rock med avvæpnende letthet. Å høre den ikoniske åpningen med et moderne arrangement, men likevel respektfullt for originalen, var et virkelig rørende øyeblikk.
Det er ikke bare nostalgi i seg selv, det er en smart hyllest som klarer å bygge en bro mellom ulike generasjoner av seere. De som var der på 80-tallet gjenoppkjenner disse følelsene, og de som oppdager serien for første gang føler seg ikke utenfor.
Handlingen vi liker
Men la oss snakke om det mest spektakulære aspektet: ranene. Cat's Eye har aldri bare vært en kjærlighetshistorie forkledd som en thriller; det har alltid først og fremst vært en actionserie av ypperste klasse. De tre søstrene er ikke bare tyver; de er mesterkriminelle som gjør hvert ran til en forestilling.
Den nye serien lover «fantastisk action» og «rapper med høy innsats», og ut fra det vi kan forstå, ser det ut til at de har beholdt den umiskjennelige stilen med presisjon, eleganse og et snev av skue som aldri skader. Ingenting overdrevet, men akkurat passe mengde umulighet som gjør alt mer underholdende.
Disney+ og Anime: En kjærlighetshistorie
Jeg må si at Disney+ gjør en god jobb med å tilby anime-innhold av høy kvalitet. Foruten Cat's Eye tilbyr plattformen også perler som BULLET/BULLET (regissert av Sunghoo Park, den samme regissøren som Jujutsu Kaisen, så å si), Tokyo Revengers og flere andre titler som er verdt å utforske.
Det er interessant å se hvordan en plattform som tradisjonelt er assosiert med familievennlig innhold, omfavner et mer modent og mangfoldig publikum. Anime er ikke lenger et nisjeprodukt for entusiaster; det har blitt mainstream, og slike operasjoner viser tydelig det.
Hvorfor skal man se på Cat's Eye i 2024?
Spørsmålet mange vil stille seg er: er Cat's Eye verdt å se i dag? Svaret mitt er et rungende ja, av flere grunner.
For det første er det en serie som har hatt stor innflytelse på sjangeren. Hvis du elsker historier om gentlemantyver som Lupin III eller vellagde romantiske thrillere, kan du ikke gå glipp av det som var en av hjørnesteinene i sjangeren.
For det andre har Hojos narrative kvalitet alltid vært over gjennomsnittet. Historiene hans finner den perfekte balansen mellom letthet og dybde som gjør dem svært underholdende uten noen gang å bli banale.
For det tredje er det en mulighet til å oppdage eller gjenoppdage et stykke japansk animasjonshistorie, men med en moderne vri som ikke får deg til å savne en svunnen tid.
En slutt som er en ny begynnelse
Det jeg liker best med dette prosjektet er at det ikke bare virker som en nostalgitur. Det er en genuin respekt for det originale materialet, men også et ønske om å fortelle en ny historie til et annet publikum.
De tolv episodene som er tilgjengelige på Disney+ er en flott måte å gjenopprette kontakten med dette universet eller oppdage det for første gang. Og hvem vet, kanskje hvis mottakelsen er god, ser vi andre klassiske serier tilbake med samme gjennomtenkte tilnærming.
I mellomtiden er alt som gjenstår å gjøre å slå på Disney+, lage en god kaffe (kanskje på Cat's Eye Café, hvis det var mulig) og nyte tilbakekomsten av tre av de mest elegante tyvene i animasjonshistorien.


















