Lazarus: Shinichirō Watanabes anime mellom parkour og action
Det ser ut til at Shinichirō Watanabe er fast bestemt på å overraske oss nok en gang. Etter utgivelsen av «Carole & Tuesday» i 2019, vender den berømte japanske regissøren endelig tilbake til å regissere en TV-serie med «Lazarus», en futuristisk thriller som debuterte i april på Adult Swim. Forventningen var veldig høy, spesielt blant Watanabes fans som gjennom årene har signert kultverk som "Cowboy Bebop"Og"Samurai ChamplooOg etter førsteinntrykk å dømme, ser «Lazarus» ut til å samle arven fra disse klassikerne, samtidig som den beholder en helt ny identitet.
Historien er satt til et tilsynelatende idyllisk år 2052, hvor medisinen har gjort store fremskritt takket være et "mirakel"-medisin kalt Hapna, som er i stand til å eliminere smerte fra menneskekroppen. Alt vel og bra, helt til skaperen – den briljante og unnvikende Dr. Skinner – forsvinner sporløst, for så å dukke opp igjen tre år senere med den overraskende avsløringen at Hapna har tre års holdbarhet, og alle som ansetter den står i fare for å dø når som helst. Et skikkelig kappløp med tiden, derfor, som presser myndighetene til å samle en gruppe på fem utvalgte agenter: Lasarus. Oppgaven deres? Spor opp Skinner og avhjelp en raskt truende global helsekatastrofe.
Teamets spydspiss er Axel Gilberto, en ung mann med et bemerkelsesverdig talent for parkour og, fremfor alt, en uvanlig tilbøyelighet til å rømme fra ethvert fengsel han er innelåst i. Axel har en heftig, litt cocky karakter, og minner på noen måter om Watanabes mest ikoniske karakterer: en blanding mellom swaggeren til Spikeai i Mugen (“) ("Cowboy Bebop"), men med sin egen veldefinerte personlighet. Axel og hans følgesvenner – hver med forskjellige spesialiseringer, fra hackervidunderbarnet til den mest metodiske fighteren – finner seg selv i å navigere mellom science fiction-megalopoliser og ekte slumområder, og kaster lys over en verden der sosiale forskjeller virker mer fremhevet enn noen gang.
Samarbeidet med Chad Stahelski, regissøren av "John Wick"-sagaen, bidrar til kampkoreografien som bidrar til handlingens spenning. Resultatet? Scener som på en dyktig måte blander den adrenalinfylte stilen til Hollywood med elegansen til visse japanske action-animer. Og Watanabes preg er tydelig i oppmerksomheten på detaljer: fra urbane omgivelser, som utstråler «levd liv» (selv den urene typen), til den musikalske tilnærmingen, med navn som Kamasi Washington, Bonobo og Floating Points som signerer lydsporet. Det hele passer perfekt med den atmosfæren midt mellom noir, cyberpunk og klassisk thriller.
«Lazarus» er ikke bare en action-anime: den bringer med seg en ikke så tilslørt refleksjon over svært aktuelle problemstillinger som narkotikaavhengighet og farene ved teknologier – inkludert AI – som slipper unna kontroll. Denne ånden av samfunnskritikk gir dybde til et plott som allerede er rikt på intriger og vendinger, noe som gjør serien til en må-se for både mangeårige Watanabe-fans og de som leter etter en fartsfylt, tankevekkende historie.
Til syvende og sist er "Lazarus" et dykk inn i en hyperrealistisk og dekadent fremtid, der medisinen har gjort store fremskritt ... kanskje for raskt. Hvis du leter etter action, mystikk og out-of-the-box-karakterer, vil du ikke bli skuffet. Og, som Watanabe selv foreslår, er det verdt å se det flere ganger, fordi hver episode av «Lazarus» er en mosaikk av detaljer som skal oppdages nøye, en konsentrasjon av adrenalin og stil som blunker til mesterens tidligere verk, men som samtidig åpner nye dører i fantasien til japansk animasjon. Nyt showet og gjør deg klar til å bli klistret til skjermen!
Lazarus anmeldelse
"Lazarus" representerer Shinichirō Watanabes storslåtte retur til TV-scenen, og det er tydelig fra de første episodene at skaperen av "Cowboy Bebop" og "Samurai Champloo" ikke har mistet kontakten i det hele tatt. Se for deg en ikke så fjern fremtid hvor en mirakelkur (Hapna) lover å slette smerte for alltid, men viser seg å være en trussel verre enn noe eksisterende onde. Fra dette premisset kommer en fortelling til live som blander refleksjon og underholdning, leker med sci-fi atmosfærer og sosiale temaer, alt blandet med en raffinert estetikk som veksler dekadente storbyscenarier med ultramoderne steder.
Strukturen til episodene utvikler seg på flere nivåer, og tilbyr øyeblikk med overveldende handling og sammenflettede bitre refleksjoner over et samfunn som er villig til å gjøre hva som helst for å unnslippe smerte. Å gjøre alt enda mer overbevisende er karismaen til Axel, hovedpersonen som er i stand til å utføre utrolige parkour-triks: en opprørsk sjel som konstant søker etter den perfekte flukt. Uten tvil er det en hyllest til de ikoniske figurene som allerede er kjære for Watanabe, med den forskjellen at Axel har sin egen stil: han viser ikke frem den tørre kampsporten til Spike, og heller ikke piruettene til Mugen, men beveger seg som en stram rullator som trosser tyngdekraften for hvert hopp.
Fra et visuelt synspunkt føles samarbeidet med Chad Stahelski (regissøren av «John Wick»-filmene) i en opphøyelse av handling: kampscenene er presise, koreograferte på millimeteren og likevel "skitne" nok til å minne oss om at vi ser på en anime, ikke en perfekt ballett. Og hvis regien utforsker brutaliteten i sammenstøtet, forsterker lydsporet – av talenter som Kamasi Washington, Bonobo og Floating Points – helheten med en lyd som spenner fra eksperimentell jazz til den mest omsluttende elektronikken.
Men "Lazarus" er ikke begrenset til en enkel historie om jager og slag: temaer som avhengighet, bruk (og misbruk) av teknologi og korrupsjon av institusjoner dukker opp fra historiens folder. Alt foregår i en fargesterk cyberpunk-kontekst, der de rike bor i blanke tårn og de fattige overlever i falleferdige slumområder. Det er en verden som føles som en grense, men likevel forankret til nåtidens virkelige problemer, i full Watanabe-stil: et øye som ser og fordømmer, men som ikke gir opp håpet om forløsning.
Hvis du leter etter en anime som vil få hjertet ditt til å eksplodere med adrenalinfylte slagsmål og jakter, er «Lazarus» noe for deg. Men hvis du foretrekker et mer vidtrekkende plot, med filosofiske undertoner og godt studerte sosiale spørsmål, så vil det overraske deg positivt. Med implisitte referanser til Watanabes tidligere verk og en identitet som aldri mister sin originalitet, er «Lazarus» en kandidat til å bli en av de uunngåelige hendelsene i det moderne animerte panoramaet. La oss gjøre oss klare for en reise som, akkurat som tidligere mesterverk, vil sette et uutslettelig preg og vil få oss umiddelbart til å ønske neste episode.
