Shirab gutten fra Bagdad

Gutten Shirab fra Bagdad � Nippon-animasjon

Originaltittel: Arabian Nights Sinbad no Boken Tegn: Shirab, Yasmina, Ali Baba, Ara, Hassan Forfatter: Shin'ichi Yukimuro Regia: Fumio Kurokawa produksjon: Nippon Animasjon

Nation: Japan Anno: 1. oktober 1975 Kringkasting i Italia: 1981 kjønn: Eventyr / Fantasy episoder: 42 Varighet: 24 minutter Anbefalt alder: Barn fra 6 til 12 år

Blant de mange tegneseriene i barndommen vår er det en som de eldre vil huske med hengivenhet, men som uforklarlig har manglet i TV-tidsplanene siden åttitallet, datoen for den første og siste sendingen.

Det er "Shirab, gutten fra Baghdad" (originaltittel Arabian Nights Sinbad no Boken), en tegneserie (anime i dette tilfellet) fritt inspirert av den berømte arabiske eventyrboken "The Thousand and One Nights" og produsert av Nippon Animasjon i 1975. Den ble sendt i Italia på Rai Uno i 1981 takket være en nøyaktig dubbing, laget av Emi.

I de femtito episodene som utgjør serien, fortelles eventyrene til Shirab, den rastløse tenåringssønnen til en viktig Bagdad-handelsmann, en opprørsk sjel som alltid leter etter nye følelser. Shirab tilbringer dagene sine med å lage problemer og drømmer om å stikke av, men hun elsker også å lytte til de fantastiske historiene om onkelen Alì Hassan, som alltid er kaptein på et handelsskip og klarer å fortelle mange eventyr han personlig har opplevd over hele verden. Det er nettopp onkelen som gir gutten, tilbake fra en av sine reiser, en snakkende fugl som vil få navnet Yasmine og som vil bli Shirabs trofaste følgesvenn i alle påfølgende episoder. En slags klok reisefølge, litt mor og litt lekekamerat, som alltid vet hvordan man skal si det rette til rett tid, og ofte får den hensynsløse unge mannen til å tenke før han handler.

Shirab og Yasmine, den snakkende svartfuglen � Nippon-animasjon

Bestemt på å leve de fantastiske eventyrene som han hittil bare har hørt i en rekke historier - deler av et liv som han ønsker, men som andre lever - Shirab bestemmer seg, mot råd fra faren, om å gå i gang med sin onkel for å starte turen til verden. Men det uventede er rett rundt hjørnet og ikke en av dem som lett kan løses. Skipet de reiser på blir angrepet av en gigantisk hval, og gutten og onkelen hans forlis på en øde øy. Her, etter å ha mistet onkelen på en dristig måte, må han lære å klare seg alene, med den eneste hjelpen fra Yasmine og hennes to nye venner, Aladdin aka Ara og Ali Babà. En serie utrolige eventyr vil begynne, ofte full av farer og vanskeligheter, der han vil møte rare karakterer, noen rett ut av arabiske eventyr, som de førti tyvene eller Sherazade, den vakre og mystiske prinsessen. Men det vil også være plass til sjømonstre, havfruer, trollmenn, men også lilliputere og drager. Og som i enhver selvrespektende arabisk historie, vil Shirab også finne seg i å håndtere lampens geni og mange flygende tepper.

Men for å bedre forstå historien og handlingen er det ikke noe bedre enn å se de første episodene som umiddelbart klarer å formidle ideen om hele serien effektivt.

Det som slår fremfor alt annet er fargene på animasjonene. Alle er fokusert på nyanser av gult, oransje og oker, og bringer øyeblikkelig tilbake til den arabiske verden og overskygger til og med de ganske enkle tegningene, med et barnslig trekk, som beveger seg i rykk på en scene som ikke er veldig definert og nesten blottet for detaljer. Alle funksjoner som absolutt ikke har til hensikt å skjule destinasjonen for denne serien, rettet mot et veldig ungt publikum.

Gutten Shirab fra Bagdad � Nippon-animasjon

De første episodene er alle sentrert om Shirabs forhold til familien, nesten helt blottet for kvinnelige figurer. Faren, en mann i ett stykke som drømmer om en behagelig og fredelig fremtid for sin sønn som sin egen, kan ikke akseptere ideen om at sønnen ikke vil følge i farens fotspor og videreføre virksomheten som blant annet , gjør dem til en av de mest fremtredende familiene i Bagdad. Og så er det onkel Ali som, i motsetning til faren, er alt Shirab ønsker å være i livet: gratis, eventyrlysten, med i øynene hans som ønsker å reise og oppdage hva verden kan tilby, som lille Shirab ser. selv i egne øyne hver gang han ser i speilet. Denne kontrasten skaper mange vanskeligheter for gutten som i utgangspunktet elsker både faren sin og onkelen og vil unngå å få en av dem til å lide. Men livet setter ham foran et valg og mellom følelsene og ønsket om frihet, sistnevnte vinner. Og til tross for farens tydelige smerte, rømmer Shirab og legger ut med onkelen på et handelsskip, overbevist om å jage tusen eventyr at han vil kunne fortelle faren og vennene når han kommer tilbake. En ny Ulysses av Joice som, sulten etter kunnskap, ikke kan unngå å møte sin skjebne.

På sikt viser det seg at livet på skipet er mindre enkelt enn forventet. Til tross for dette holder den lille sjømannen ut fordi viljen til å leve og eksperimentere er sterkere enn noen lidelse. Og det er onkelen hans som støtter og trøster ham, og denne nærheten hindrer Shirab i å føle seg alene.

På dette punktet i historien er det en første liten stilendring i historien, fordi hver episode blir en historie i seg selv som forteller et bestemt eventyr, med en begynnelse og en slutt. Og her er det hele et CV fra gamle sagn og arabiske og ikke-arabiske sagn, tilpasset og revidert i detalj, for å bli forstått av barn som er den spesifikke målgruppen som tegneserien er rettet mot. Det er episoden dedikert til Lilliputians med Shirab som gjenskaper det som hadde vært en del av Gulliver. Men i sjømannens og skipets besetnings eventyr er det også sammenstøt med sjømonstre og drømmemøter med forheksende sirener (med igjen noen referanser til klassisk mytologi med hendelsene i Ulysses) til ankomsten av hendelsen at i alle barns eventyr kommer til å bryte historiens monotoni og stokke kortene på bordet og deretter kanskje sette alt tilbake på plass. En hvit hval (som ikke husker Pinocchio?) Som vil frigjøre en serie hendelser som vil markere et ytterligere brudd i historien: du endrer tempo og hendelsene følger hverandre, med en annen stil, med mer fart.

Shirab, Ara og Ali Babà � Nippon-animasjon

Å endre mest av alt er hovedpersonen. Faktisk gjennomgår figuren til Shirab en slags vekst. Forliset forårsaket av angrepet av hvalen, "kaster" derfor de forliste seilerne på en tilsynelatende øde øy, men som faktisk skjuler tusen fallgruver. Her er Shirab tvangsseparert fra onkelen sin, og det vil være en slags katartisk separasjon. Faktisk, etter denne tåre må han lære å klare seg alene, ikke uten vanskeligheter. Men det vil være en smertefull vekst, selv i virkeligheten, er utviklingsprosessen alltid

Figuren til Yasmine minner da noe om det som i europeiske eventyr - og særlig italiensk - er den snakkende cricket. Shirab vokser derfor, modnes, blir en mann (respekterer alltid det som er kanonene til barnas historier), men fortsetter å leve fantastiske opplevelser som faktisk tilpasser seg hans nye tilstand som en gutt som må passe på seg selv. . Det er i denne andre delen av serien at eventyrene blir mer "voksne" selv om funksjonene i tegningene fortsetter å opprettholde den barndommen som er typisk for tegneserien. Og slik møter Shirab de førti tyvene og Sherazade, men ofte har historiske karakterer bare navnet og ingenting som minner om den opprinnelige arabiske historien. Begynte vi ikke med å si at tegneserien er veldig løst basert på "One Thousand and One Nights"?

Gutten Shirab fra Bagdad � Nippon-animasjon

Blant de forskjellige karakterene som dukker opp på scenen fra tid til annen, er det spesielt to som er viktige i handlingen i historien, og tilfeldigvis vises i dette andre øyeblikket av historien. De er de to små vennene som Shirab møter på øya, og som vil holde ham selskap i vanskelige tider og i de mest glede. Også i dette tilfellet respekterer de to karakterene litt hva som er spillet av deler, og er et konsentrat av stereotyper og veldefinerte karakterer uten nyanser for lett å bli gjenkjent - og forstått - av publikum av de minste. I manusen til manusforfatterne er det alltid behov for noe betryggende, og i dette tilfellet dekkes sikkerhetsdelen av Ari og Ali som også respekterer tradisjoner i deres navn.

Men la oss fortsette med historien vår. Til tross for de mange opplevelsene som Shirab drømte om før han dro, går tankene hans alltid til faren og onkelen. Hva vil hans gamle foreldre gjøre i Bagdad? Og hva skjedde med onkelen? Vil hun kunne finne den?

Til slutt er den lykkelige avslutningen et must. Alle hendelsene vil ha sin lykkelige slutt, som vi imidlertid ikke avslører for ikke å ødelegge overraskelsen for de som aldri har fulgt tegneserien.

"Shirab, gutten fra Bagdad", til tross for enkelheten i historien, har imidlertid sin egen sjarm og inneholder noen overraskelser. Blant kuriositetene å rapportere er det navnet på hovedpersonen som har gjennomgått en fin transformasjon. I den opprinnelige versjonen var gutten faktisk Sinbad, men på grunn av copyrightproblemer i den italienske versjonen ble den på oversettelsestidspunktet endret til Shirab. Navn som også bevares i initialene.

Serien, som som vi allerede har sagt er hovedsakelig rettet mot et publikum av veldig unge tilskuere, blir behandlet i detalj litt under gjennomsnittet sammenlignet med datidens standarder (serien ble sendt i Italia for første gang. XNUMX-tallet). Samlet sett virker temaet dessuten ikke spesielt originalt, og historiene er i stor grad hentet fra gamle historiske fortellinger og eventyr, om enn med en viss tilpasning. Det er veldig lite virkelig nytt og skapt ad hoc.

Fra serien ble deretter tatt en omfattende varehandel bestående av bøker, tegneserier, klistremerker og mye mer. Selv om serien fikk stor interesse den gangen, har uforklarlig episodene av tegneserien aldri blitt gjenopplivet de siste årene, kanskje fordi det - i motsetning til andre tegneserier - anses for unge moderne seere for naive i historien og enkelt selv på tegningene som ikke er på samme nivå som en annen berømt Nippon Animation-tegneserie, L 'ape Maia.

Shirab-gutten fra Bagdad representerer en ideell måte som ikke lenger eksisterer selv i moderne tegneserier, en verden der de gode er virkelig gode - og til slutt vinnere - og de onde er hele veien gjennom og uten mulighet for forløsning. Et årgangsprodukt som uttrykker verdiene i den tiden og det samfunnet og er verdt å følge, om ikke bare fordi betrakteren ikke vil være redd for å bli møtt med ubehagelige overraskelser. Handlingen er allerede sett og opplevd, men hvem sier at vrien alltid er nødvendig for å kunne nyte en tegneserie fra andre tider fullt ut?

Shirab the Boy fra Bagdad copyright Nippon Animation og rettighetshavere. de brukes her til kognitive og informative formål.